"En bussjåfør, en bussjåfør, det er er mann med godt humør. Har han ikke godt humør, da er han ingen bussjåfør. En bussjåfør, en bussjåfør, det er en mann med godt humør".
Denne sangen ble nesten som en mantra i min oppvekst. Hver gang jeg ser en buss, eller en bussjåfør, om du vil, så kommer denne sangen i hodet på meg. Ikke det, de gir meg gode minner, for all del. Problemet er bare at jeg ender med å gå halve dagen og nynne på den, til manges besvær!
Jeg har en gammelonkel som nå er gått av med pensjon, han var bussjåfør. Når vi var på besøk, passet det noen ganger slik at vi fikk være med da han skulle hente skolebarna. Når alle var kommet "ombord", fikk han barna til å synge nettopp denne sangen til ham. Så morsomt å tenke på i ettertid... Dette var på "landet", og alle visste nok at han var en slik "tullete" bussjåfør...Denne bussen er nok ganske så ulik den bussen han hadde sin arbeidshverdag i, både i form og farge, men den får meg til å mimre. For meg er denne et lite rosa sukkertøy...
Bussen ble forøvrig kjøpt på ferie i sommer. Lille Anna fikk den til odel og eie, og nå frakter den ofte små Smålandfolk! Slik som disse! Her er bestefar på besøk. Tro når bussen går igjen?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar