Et lite snitt av "The Three Ages of Woman" av Gustav Klimt. Snittet er det gjenkjennelige i mitt liv, mor og barn. Kjenner du bildet, ser du at den aldrende kvinnen er borte. Det vil forhåpentligvis komme ei tid der jeg kjenner meg igjen i henne også, men... ikke nå, ikke i dette stadiet av livet! Nu er nuet, og jeg lever midt i det!
Lille Anna har, fra hennes første tid, blitt veldig glad i dette bildet. Bildet har fått plass på en stuevegg hos oss, og blir ofte et blikkfang i hverdagen. Jeg har personifisert motivet, og Annamor liker å tenke at dette er et bilde av henne og meg! Må jo innrømme å si at jeg liker samme tanken!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar