Å sette lokk på tilværelsen...

Om bare litt er helgen på hell... Søndagen har bare timer igjen! Jeg lovte meg selv å legge inn et nytt innlegg minimum ÈN gang i uken, og jeg ser at de ofte faller til helgene! Jeg og min familie har hatt ei veldig koselig helg sammen... Barna har vært på besøk, hatt besøk, hatt overnatting, sittet barnevakt for hverandre... Mamma'en og pappa'en har laget deilig mat, vært på besøk, fått servert nydelig jaktfangst, sovet lenge og bare vært tilstede, for barna og hverandre!
Når man har slike gode dager sammen, får man lyst til å sette lokk på tilværelsen... Tanken slo meg flere ganger denne helgen! Noen ganger kjenner man at i dette øyeblikket vil jeg være, men så går et øyeblikk over i et annet...og slik fortsetter dagene... noen veldig gode øyeblikk, noen mindre gode! 
Å sette lokk på tilværelsen... høres veldig deilig ut, for en stund... Kun for å få tid til å ta noen skikkelige magedrag, lukke øynene og bare nyyyyte! Hjemme har jeg noen ting med lokk på som jeg gjerne deler... Om magedragene medfølger tviler jeg på, men de er til for å deles... 

Lavendellys i en glassvase med lokk! De er så nydelige sammen, at jeg vegrer meg i å tenne disse små, skjønne lysene, fått av verdens beste Angie! Ser at lokket sin prakt ikke kommer så godt frem på bildet, men om du ser nøye etter, ligger det en glassrose i zinkrosetten! I love it! 

Frokostbordinvetar! På søndagene... Te i en boks lik gamle, engelske varianter... 

En gammel blikkboks-kakeboks! Fått av bestemor da jeg var tenåring... Hun visste om min lille tur ned den trange kjellertrappa, inn på rommet med butikkhyllene, kun for å se og ta på denne boksen. En dag jeg var nede i kjelleren hennes, kom hun etter meg... Bøyde seg over meg, strakk de store, myke hendene sine bort til boksen og ga meg den til odel og eie! 

Høyt oppe fra små barnehender, finnes en krystallklar krukke med lokk på. En søt liten sak hvor jeg putter noen av ørepyntene mine.. 

Se på denne flotte kaffekjelen! Denne kjelen var den første kjelen mi mamma og pappa kjøpte til sin første husholdning sammen... Da jeg var liten (for ikke så altfor lenge siden;) stod denne kjelen til pynt på kaminhylla! I dag pryder den mitt hjem, og tidt og ofte kommer mi lille Anna og leker med den! 

Fingrene åpner boksen av seg selv, fører boksen mot nesen og jeg trekker inn... Jasmin!! Jeg er sikker på at noen kunne funnet på å spise såpestykket inni... 

Et strykejern brukt av mine barns oldemor, oldemor Anna... Et strykejern med lokk på! Jeg ser for meg to varme, myke hender som pleiet deilige bomulls- og linstoffer i sitt hjem! 

I riktig så gamle dager, som da mi mamma var liten (%&#?+??), kom isen i slike blikkbokser! En lekker boks som får komme frem hver jul her i huset... 

Jeg elsker Norgesglassene, de er så anvendelige! Det jeg synes er best ved de er at de gir et delikat uttrykk av innholdet (ehm.. finnes sikkert unntak)... Men se bare på disse kaffebønnene! Mmm... jeg kjenner duften av kaffe, jeg! 

Piiip! Håndtak i gull, men det er jo ikke gull alt som glitrer... Ikke i dette tilfellet heller! Likevel, en skjønn koffert, litt utenom... 

En annen blikkboks, i en herlig grønnfarge, står inne på grovkjøkkenet og rommer alle brødvarene våre. Den er svært rommelig, men var helt sikkert ikke ment å være en brødboks da den ble laget! Likevel, den duger godt! 

En søt, liten matboks til lillesøster! Enda en stund til hun kan valse rundt med den i hånden...

En skittentøyskurv med snorlokk! Et praktisk feriefunn... Ikke det at mannen min bryr seg noe større om all nipsingen min, men heller jeg som føler en viss trang til å "dekke over"/ argumentere et og annet kjøp! Husker jeg var fornøyd da jeg kunne slenge inn at dette kjøpet var av den praktiske sorten, den gagnet både meg og ham! Ja, for han vasker (og bretter) like mye klær som jeg gjør, herlige han! Ikke som noen jeg kjenner, hvor jeg spurte henne om hun og mannen brettet klærne forskjellig? "Hm?" svarer hun, og fortsetter.. "Det vet jeg faktisk ikke. Han bretter ikke klær!". 

Dette er for øyeblikket ikke en sukkerdrysser, men fungerer som pudderdrysser til banet! Verdt å nevne er da tante Anita trudde dette var en babyleke, og ristet den over ansiktet til lillebanet... Lillebanet ble helt hvit og tante Anita kunne ikke stoppe å flire... 

Til slutt... ønsker dere alle noen herlige, siste oktoberdager!

<3